Hele Islams bibliotek
1

Ved dem på rad og rekke,

2

de barskt tilrettevisende,

3

som leser opp formaningen.

4

Sannelig, deres Gud er én,

5

Herren over himlene og jorden, og det som mellom dem er, soloppgangens Herre!

6

Vi har prydet den nederste himmel med stjernenes pryd,

7

Og som et vern mot hver opprørsk Satan.

8

De kan ikke avlytte det himmelske råd, for de angripes fra alle kanter for å forjages,

9

og de har i vente en varig straff,

10

unntatt en enkelt som snapper opp litt, og så forfølges av en gnistrende flamme.

11

Be dem uttale seg: Er menneskene vanskeligere å skape, eller annet Vi har skapt? Vi skapte dem av myk leire!

12

Nei, du undrer deg, og de spotter.

13

Når de formanes, husker de ikke,

14

og når de ser et jærtegn, håner de,

15

og sier: «Dette er skjær magi!

16

Når vi er døde og er blitt jord og knokler,

17

skal vi da gjenoppvekkes, og våre henfarne fedre?»

18

Si: «Ja, og i all underdanighet.»

19

Det lyder bare et stort skrik, og så kan de se.

20

Og de sier: «Trøste oss, dette er dommens dag.»

21

Dette er avgjørelsens dag, som dere holdt for løgn.

22

«Samle sammen de som handlet ondt, og deres hustruer, og det de tilbad,

23

utenom Gud, og før dem til veien til helvete!

24

Og still dem opp! De skal trekkes til regnskap.

25

Hva er i veien med dere, så dere ikke hjelper hverandre?»

26

Nei, på denne dag kapitulerer de,

27

går hen til hverandre i samtale og sier:

28

«Dere pleide å komme til oss fra høyre side?»

29

Disse svarer: «Nei, dere var så allikevel ikke troende.

30

Vi hadde ingen makt over dere. Nei, dere var opprørske folk.

31

Nå er Herrens ord realitet for oss, vi får smake det.

32

Vi forførte dere. Vi var selv på villstrå.»

33

Denne dag har de alle sin del i straffen.

34

Slik gjør Vi med synderne,

35

for når man sa til dem: «Det er ingen gud utenom Gud,» viste de hovmod,

36

og sa: «Skal vi oppgi våre guder for en besatt rimsmed?»

37

Nei, han brakte sannheten, og stadfestet sendebudene.

38

Dere skal visselig få smake den smertelige straff,

39

og ikke belønnes for annet enn det dere har gjort.

40

Unntatt er Guds oppriktige tjenere.

41

Disse har i vente den omsorg som er kunngjort,

42

frukt, og de blir gjort ære på

43

i lykksalighetens haver,

44

på leier overfor hverandre,

45

og et drikkebeger går rundt blant dem, fylt fra en kilde,

46

rent og velsmakende for dem som drikker,

47

hvori ingen beruselse er, og de blir ikke utmattet.

48

Hos dem er storøyde jomfruer med blyge blikk,

49

de er som velbeskyttede perler.

50

De vender seg mot hverandre idet de samtaler.

51

En av dem sier: «Jeg hadde en venn, som sa:

52

’Hører du til dem som holder det for sant?

53

At når vi er døde og er blitt jord og knokler, kommer vi for dommen ?’»

54

Og han fortsetter: «Skal vi kikke ned?»

55

Så kikker han, og ser ham midt i helvete, og sier:

56

«Ved Gud! Du var nær ved å styrte meg i fordervelsen!

57

Hadde det ikke vært for Herrens nåde, ville jeg måttet møte der.

58

Skal vi bare dø

59

vår første død, og ikke bli straffet?

60

Det er den store seier!

61

For noe slikt må de strevende streve!»

62

Hva er å foretrekke som gjestfrihet, dette, eller Zaqqumtreet i helvete?

63

Dette har Vi gjort til en prøvelse for de urettferdige.

64

Det er et tre som vokser opp fra helvetes grunn,

65

og dets fruktkolber ser ut som satanhoder.

66

De spiser av det, og fyller sin buk fra det,

67

og derpå får de et brygg av kokende vann.

68

Så vender de tilbake til helvetesilden.

69

De fant sine fedre på villspor.

70

Men de haster frem i deres spor.

71

Før dem fór de fleste av deres forfedre vill.

72

Vi sendte ut blant dem advarere,

73

men se, hva enden ble for de advarte!

74

Unntatt Guds oppriktige tjenere.

75

Noa ropte til Oss. Hvor utmerket er Vi som svarer!

76

Og Vi reddet ham og hans fra den store nød,

77

og Vi lot hans etterkommere bli overlevende.

78

Og Vi etterlot om ham blant senere slektledd disse ord:

79

«Fred over Noa blant all verdens mennesker.»

80

Slik lønner Vi dem som handler vel!

81

Han er en av Våre troende tjenere!

82

Så druknet Vi resten.

83

Av hans sort var også Abraham,

84

da han kom til Herren med et rent hjerte, og

85

sa til sin far og sitt folk: «Hva er det dere tilber?

86

Vil dere på falsk vis ha guder fremfor Gud?

87

Hva er da deres mening om all verdens Herre?»

88

Og han kastet et blikk på stjernene, og sa:

89

«Jeg er nok syk.»

90

Da snudde de seg rundt og gikk bort fra ham.

91

Så vendte han seg til deres guder, og sa: «Vil dere ikke spise?

92

Hva feiler det dere siden dere ikke snakker?»

93

Så gikk han innpå dem, og slo dem med sin høyre hånd.

94

Da kom de løpende hen til ham.

95

Han sa: «Tilber dere noe som dere har meislet til,

96

skjønt det er Gud som har skapt dere og alt dere lager?»

97

De sa: «Lag ham en ovn, og kast ham inn i ilden!»

98

De ville prøve et knep med ham, men Vi gjorde at de selv kom til kort.

99

Abraham sa: «Jeg går hen til Herren. Han vil lede meg.

100

Herre, gi meg en sønn av de rettferdige!»

101

Og Vi bebudet ham en mild sønn.

102

Da han var stor nok til å gå ham til hånde, sa Abraham: «Min sønn, jeg så i en drøm at jeg skal ofre deg. Tenk over hva du synes.» Han svarte: «Min far, gjør det som du er pålagt. Du vil finne meg standhaftig, om Gud vil.»

103

Da de hadde underkastet seg påbudet, og han hadde lagt sønnen

104

med ansiktet ned, ropte vi til ham: «Abraham!

105

Du har rettet deg etter drømmesynet! Slik lønner Vi dem som handler vel.

106

Dette var visselig en klar prøvelse.»

107

Og Vi løste ham ut ved et opphøyet offer.

108

Vi etterlot om ham blant senere slektledd disse ord:

109

«Fred over Abraham.»

110

Slik lønner Vi dem som handler vel.

111

Han var en av Våre troende tjenere.

112

Og Vi bebudet ham Isak, en profet, en av de rettferdige.

113

Og Vi velsignet ham og Isak. Blant deres etterkommere handler noen vel, og andre belaster seg med åpenbar urett.

114

Vi viste også godhet mot Moses og Aron,

115

og Vi reddet dem og deres folk fra den store nød,

116

og hjalp dem, så de vant seier.

117

Vi gav dem den tydelige skriften,

118

og ledet dem på rett vei.

119

Vi etterlot om dem hos senere slektledd disse ord:

120

«Fred over Moses og Aron!»

121

Slik lønner Vi dem som handler vel.

122

De var av Våre troende tjenere.

123

Elias var også et av sendebudene,

124

da han sa til sitt folk: «Vil dere ikke vise gudsfrykt?

125

Vil dere påkalle Bal, og oppgi den beste skaper?

126

Gud, deres Herre, og deres henfarne fedres Herre?»

127

Men de holdt ham for løgner, så de vil måtte møte for dommen.

128

Unntatt er Guds oppriktige tjenere.

129

Vi etterlot om ham hos senere slektledd disse ord:

130

«Fred over Elias!»

131

Slik lønner Vi dem som handler vel.

132

Han var en av Våre troende tjenere.

133

Lot var også et av sendebudene,

134

da Vi reddet ham og alle hans,

135

unntatt en gammel kone som ble igjen.

136

Så utslettet Vi de andre.

137

Dere ferdes forbi dem

138

sent og tidlig. Vil dere da ikke forstå?

139

Jonas var også et av sendebudene,

140

da han flyktet om bord i det fullastede skip,

141

og kastet lodd med mannskapet, og tapte.

142

Så slukte hvalen ham, idet han var klanderverdig.

143

Hadde han ikke vært av dem som priser Gud,

144

ville han forblitt i dens buk til oppstandelsens dag.

145

Men Vi kastet ham opp på en øde strand, og han var syk.

146

Og Vi lot vokse opp over ham en vekst.

147

Så sendte Vi ham til hundre tusen, eller mer,

148

og de ble troende. Og Vi lot dem nyte livet inntil videre.

149

Be dem uttale seg, er det slik at Herren har døtre, mens de har sønner?

150

Har Vi skapt englene av kvinnekjønn, mens de var til stede?

151

Sier de ikke i sin løgnaktighet:

152

«Gud har lagt seg til barn?» De er visselig løgnere!

153

Skulle Han foretrekke døtre fremfor sønner?

154

Hva er i veien med deres dømmekraft?

155

Vil dere ikke tenke etter?

156

Har dere noen klar autorisasjon?

157

Legg frem skriften som dere har, om dere snakker sant!

158

De har laget slektskap mellom ham og dsjinnene, skjønt dsjinnene vel vet at de må møte for dommen.

159

Ære være Gud, fjernt borte fra det de påstår.

160

Unntatt er Guds oppriktige tjenere.

161

Dere og det dere tilber,

162

dere kan ikke forføre noen mot Ham,

163

unntatt den som vil havne i Ilden.

164

Det er ingen av oss som ikke har sin bestemte plass!

165

Vi er det, som stiller opp i rad og rekke!

166

Vi er det, som priser Gud!

167

Om de nå sa:

168

«Hadde vi bare hatt en formaning fra de henfarne,

169

så skulle vi vært Guds oppriktige tjenere.»

170

Men de forkaster den. De skal få å vite!

171

Visselig, Vårt ord er tidligere gitt til Våre tjenere, utsendingene,

172

og de er det som blir ytet hjelp.

173

Visselig, våre skarer, de vil vinne seieren.

174

Snu deg vekk fra dem inntil videre,

175

og hold øye med dem. De skal få se!

176

Ber de om å få Vår straff påskyndet?

177

Når den står for døren, blir det en ond morgen for dem som ble advart!

178

Snu deg vekk fra dem inntil videre,

179

og hold et øye. De skal få se!

180

Ære være Herren, maktens Herre, fjernt borte fra det de påstår!

181

Fred over sendebudene!

182

Lovet være Gud, all verdens Herre!